Effektiv skogsdrift hos Sture Sivertsen
Faren til Sture Sivertsen var med på å plante granskogen i høydedraget nord for gården i Leirådalen. Nå blir det planker, papir og ved av trærne, for den tidligere langrennsløperen trenger mer beite til sauene. Han fikk god hjelp til hogsten av Hans Einar Overrein, driftssjef i SB Skog.
Skogen i Trøndelag utgjør ganske nøyaktig 100 millioner kubikkmeter med tømmer. Den årlige tilveksten er på cirka 3 millioner kubikkmeter.
«Et aktivt skogbruk gjennom nærmere 100 år er årsaken til at stående volum og årlig tilvekst er mer enn doblet siden 1920», opplyser Statsforvalteren i Trøndelag i sin nyeste statusrapport om skogen og skogbruket.
SE VIDEO: Hans Einar Overrein, driftssjef i SB Skog, sammen med skogeier og gårdbruker Sture Sivertsen. I videoen får du et innblikk i skogsdriften og skognæringen i Trøndelag. Video: Egil Granum
Svært høy andel sagtømmer
«Årlig hogst for salg var i 2021 på 0,95 millioner kubikkmeter. Årsaken til at det hogges mindre enn tilveksten er at tilveksten er størst i skogens yngre årsklasser. Når denne skogen er utvokst, er det duket for å øke hogsten i Trøndelag til et nivå vi aldri tidligere har opplevd. Alt dette takket være skogplanteaktiviteten de siste 60 årene», heter det videre hos Statsforvalteren.
Faren og farfaren til Sture Sivertsen er blant dem som har sørget for planting og skogstell.
− Pappa har vært veldig aktiv i skogen, og han er det fortsatt. Denne skogen har blitt skjøttet veldig bra, forteller Sture Sivertsen (56).
Det kan Hans Einar Overrein, driftssjef i SB Skog i Trøndelag, skrive under på.
Overrein var nylig ansvarlig for den aller første maskinelle driften på Sture Sivertsens gård. Der har det bare vært selvhogst tidligere.
− Kvaliteten på skogen er usedvanlig god. Noe av det beste jeg har sett i Trøndelag. Her snakker vi om en volummasse på cirka 49 kubikkmeter per dekar, noe som er svært sjeldent i dette området. Det har nok en sammenheng med veldig god bonitet og at skogen er stelt optimalt, forteller han.
− Jeg kan dessverre ikke ta æren for det, skyter Sture Sivertsen inn med et smil.
MYE SAGTØMMER: I sum ble det en høy sagtømmerandel etter hogsten SB Skog gjennomførte for Sture Sivertsen tidligere i år. Her er han sammen med Hans Einar Overrein, som var driftssjef for oppdraget, og Asgeir Murvold, skogsjef i SB Skog.
− Fenomenalt bra oppfølging
Det er konkurranse blant tømmerkjøperne i Trøndelag, slik det også er ellers i landet. SB Skog har etablert seg som en aktiv og gunstig operatør i fylket. De har faste avtaler med lokale hogstentreprenører som til sammen har 11 dyktige hogstlag. Hvert lag består av én hogstmaskinfører og én lassbærerfører.
SB Skogs motto er en effektiv, lønnsom og ansvarlig skogsdrift. Og driftssjefene følger oppdragene tett hele veien fra avtale til nyplanting. Nå skal det ikke plantes hos Sture Sivertsen, fordi det skal bli beitemark igjen, men han er strålende fornøyd med jobben Hans Einar Overrein gjorde for ham.
– Det har vært fenomenalt bra oppfølging. Jeg har kun forholdt meg til Hans Einar, og så har han sørget for at det ble sånn vi avtalte. Jeg må bare skryte av både Hans Einar og hogstlaget som gjennomførte hogsten, sier Sivertsen.
FORNØYD SKOGEIER: Sture Sivertsen foran tømmervelten der det meste var sagtømmerkvalitet.
Behov for mer beitemark
Mange husker sikkert Sture Sivertsen fra vinter-OL på Lillehammer. Da ble det «bare» sølv på stafetten der Sture Sivertsen gikk første etappe, Vegard Ulvang andre, Thomas Alsgaard tredje og Bjørn Dæhlie siste. Italia vant så vidt det var. Fire år senere, under OL i Nagano, tok Norge revansje da de slo Italia i spurten, også den gangen med Sture Sivertsen på første etappe.
Han la opp etter sesongen 1998−1999, og etter det har han tatt over gården hjemme i Leirådalen i Verdal kommune. I dag har han blant annet 45 melkekyr og 150 vinterfôrede sauer. Han har økt antallet dyr i det siste, og dermed trenger Sture Sivertsen å utvide med mer mark i den gamle beiteskogen.
− Ja, jeg trenger et større beiteområde til dyrene, både til sauene og kvigene. Det passet egentlig bra å ta denne skogen nå for den var godt moden for hogst, forteller han.
FRA SKOG TIL BEITE: Da dette bildet ble tatt i april, var det fortsatt mye snø i Leirådalen. Nå begynner det å våres på gården til Sture Sivertsen.
Kortreiste tømmerstokker
Fra gården i Leirådalen har tømmeret kort vei til industrien. Massevirket går til Norske Skog Skogn, som ligger en halvtime unna. Der blir tømmeret til avispapir.
Sagtømmeret går til Inntre Kjeldstad, som ligger enda nærmere. Trevarekonsernet har blant annet Trones Bruk i Verdal, som bare er 14−15 kilometer unna gården til Sture Sivertsen.
− Det er viktig at vi har treforedlingsindustri her i Trøndelag. Det er godt å vite at tømmeret har kort reisevei til bruk der det blir videreforedlet til nyttige produkter, sier Sivertsen, som fortsatt har en god del skog igjen høyere opp og på den andre siden av åsen.
− Vi må jo ha litt igjen til den årlige vedproduksjonen. Faren min har passert 80 år, men er fortsatt i full vigør, og han tar det meste av vedhogsten, forteller leirådalingen.
Av Bjørn H. Pettersen