SB Skog og entreprenørfirmaet AJ Selliseth gjennomfører i disse dager hogst av sitkagran på øya Leka i Trøndelag. Der hadde det verken vært hogstmaskiner eller tømmerbiler før.

Fra 1950-tallet ble det plantet mye sitkagran langs kysten som en del av skogreisingen. Det var et statlig ønske om å få opp mer skog i hele landet, og kommunene fulgte opp og sørget for at grunneierne fikk plantekasser med sitkagran eller lutzgran.

Begge disse artene er hardføre, og de tåler både vind og havsalt godt. Det gjorde at de ble mye brukt fra Vestlandet og oppover til Finnmark. Så godt som alle øyer og kyststrøk har felt med utplantet gran, det meste sitkagrana som har sitt naturlige habitat på vestkysten i USA – fra California i sør til Alaska i nord.

– I dag er trærne som ble plantet på Leka på 1950- og 1960-tallet hogstmodne. Og før 1950-tallet var det knapt nok et eneste tre på øya, forteller Birger Aarmo, som er driftssjef for SB Skog i Namdalen, Høylandet og Brønnøy.

SE VIDEO: Tidligere journalist Birger Aarmo er nå driftssjef i SB Skog. Han har laget en kort video om hogstoppdraget på Leka. Åpne i YouTube.

Skogsmaskiner på ferga

I slutten av august tok hogstentreprenør Arne Joar Selliseth med seg hogstmaskin og lassbærer på ferga fra Gutvik til Skei på Leka, en overfart som tar 20 minutter. Der satte han sporenstreks i gang med det første av mange hogstoppdrag på den nordtrønderske øya.

FØRSTE: Det var første gang en hogstmaskin tok turen over til Leka. Her kjører den av ferga på Skei. Foto: Birger Aarmo

Det var Selliseth som gjorde de første avtalene om hogst med noen av grunneierne. Etter hvert har flere grunneiere kommet til fordi de også ønsker hogst av sitkagran på deres eiendom.

– Nå blir det hogst for mange skogeiere. Noen av feltene med sitkagran er ganske store, mens noen er små, men de fleste feltene er lett tilgjengelige og det er lett å komme seg rundt om på øya, forteller Arne Joar Selliseth.

I løpet av de to første ukene har han hogd i overkant av 2000 kubikkmeter med tømmer. Totalt skal han hogge cirka 5000 kubikkmeter med sitkagran på Leka nå i høst.

– Alt av tømmeret skal til tremassefabrikken FollaCell, som ligger på Follafoss i Steinkjer kommune, forteller driftssjef Birger Aarmo.

MYE TØMMER: Birger Aarmo (til venstre) og Arne Joar Selliseth foran en av tømmerveltene på Leka. Foto: Janne Hammarsø, Namdalsavisa

– Åpner seg nye landskap

Lekværingene anser hogsten av sitkagran som svært positivt, forteller både Birger Aarmo og Arne Joar Selliseth.

– Folk er veldig positive til hogsten vi gjennomfører her. Alle synes å være enige om at det er på tide at vi hogger. Noen felter med sitkagran skal stå, men det er også veldig mye som skal ned, forteller Selliseth.

Namdalsavisas journalist Janne Hammarsø dro ut for å lage en sak om hogsten. Hun snakket med blant andre Aarmo, Selliseth og Hans-Fredrik Lund, en av skogeierne.

– Vi har grublet mye på hvordan vi skulle få det bort. Da dette ble en realitet, så ble jeg både lettet og glad. At man brått kan komme godt ut økonomisk er bra – dette er vinn-vinn for alle. Det åpner seg landskap nå som vi ikke har sett på år og dag, fortalte Lund til journalisten i Namdalsavisa.

TAR EN KIKK PÅ JOBBEN: Arne Joar Selliseth (til venstre) i prat med skogeier og lekværing Hans-Fredrik Lund mens Birger Aarmo gjør seg klar til å filme over skogområdet med drone. Foto: Janne Hammarsø, Namdalsavisa

Stri jobb for hogstmaskinen

Gode tømmerpriser gjør at skogeierne på Leka kommer godt ut av det økonomisk. Det blir lønn til Arne Joar Selliseth og hans mannskap også, men han må være forsiktig med hogstaggregatet.

– Jeg har hogd sitkagran før, og jeg vet at det kan være en utfordring for hogstaggregat og kniver. Ute mot kantene av de plantede feltene med sitkagran er det greiner nesten helt nede ved rota. De største greinene er som tynningsvirke å regne. Det kan være vanskelig nok å få aggregatet rundt en slik trestamme, og aggregatet, sagsverdet og kvisteknivene får kjørt seg. Sagkjedet er det enkelt å bytte, men en brist i aggregatet eller ødelagte kvistekniver blir fort kostbart. Jeg får bare være nøye med hvor jeg plasserer hogstaggregatet, sier skogentreprenøren.

GODT FORNØYDE: Jan Harald Thorvaldsen og Arne Joar Selliseth i Aj Selliseth AS, Birger Aarmo i SB Skog og grunneieren Hans-Fredrik Lund. Foto: Janne Hammarsø, Namdalsavisa

Det skal for øvrig plantes etter hogst, men ikke sitkagran. Både sitkagran og lutzgran er på fremmedartlista, som består av arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge og som ikke er ønsket i norsk natur. Begge artene blir av Artsdatabanken vurdert til å være i kategorien svært høy risiko fordi de har et stort invasjonspotensial og en stor økologisk effekt.

PS. NRK og DNT har kåret Leka til Norges geologiske nasjonalmonument på grunn av de særegne og fargerike fjellene, bergartene og steinforekomstene på øya. Deler av øya utgjør også en del av Trollfjell Unesco global geopark, i tillegg til at dette geologiske feltet på Leka nylig havnet på Den internasjonale organisasjonen for geovitenskap (IUGS) sin liste over verdens viktigste «geosteder».

Av Bjørn H. Pettersen

Våre kundeløfter

Effektiv skogdrift

Vi tar oss av alt som skjer i skogen din, fra hogst til foryngelse, og finner raskt ut hva som lønner seg for deg og din skog. Vi iverksetter og fullfører.

Ansvarlig skogdrift

I tett samarbeid med dyktige entreprenører driver vi ansvarlig for dagens og morgendagens skogeiere.

Godt samarbeid

Alle valg vi ta skal gagne skogeier. Det viktigste vi gjør er å møte skogeieren på skogeierens premisser. Det er din skog.

Skogsdrift på dine betingelser

Målet vårt er å hjelpe deg med å realisere verdien av skogen din på en ansvarlig og lønnsom måte. Vi gir skogfaglige råd som er tilpasset dine behov, og er tilstede for deg for å finne de mest effektive og lønnsomme løsningene.

Bestill gratis befaring